Katti & CC

Vi dro ikke fra påskeøya helt uten drama. “Hold brillan!”, sa CC etter å ha byttet til solbriller, og tok tak i begge sekkene og la de i bagasjerommet på taxien. Så dro vi til flyplassen, og da taxien hadde dratt sin kos begynte det å bli litt mørkt så det var nok lurest å bytte til vanlige briller. “Ehh...”, sa Katti og begynte å lete. No luck! Så for å gjøre en lang historie litt kortere er CC sine briller gjenglemt i taxi på påskeøya, og nå må han gå rundt med solbriller selv om det er veldig mørkt. To cool for school!

Vi hadde ikke så lang tid på Tahiti, og vi tok ikke noen bilder, men det skjedde jo noe for det. Da flyet landet rundt klokken 2 på natten, ble vi møtt av blomsterdamer og musikere som spilte og sang polynesiske sanger. Sikkelig luksus! Men så kom immigrations. Franskmenn og innfødte i en kø og røkla i en annen. Det tok 45 minutter før vi kom igjennom, og det var ikke like artig med den blomsten. Kunne ikke de damene heller sjekket oss inn?

Hotellet var, vel, veldig bra... Svømmebasseng med sandbunn, fin sandstrand (men langgrunnt med mange skarpe koraller - CC skar seg i foten), god hotellmat, og rommet vårt lå over en diger karpedam. Vi kom oss ikke ut av hotellet, annet enn for å sjekke mail og bankkontoer, og handle inn mer solfaktor. Forresten, hvorfor må franske tastaturer være så ekstremt merkelige? Q er der hvor A-en skal være og hele nummerraden må du holde shift nede på for å få tall. CC låste seg ute fra nettbanken sin, og ble litt sur.