Katti & CC

Vi dro tilbake til Bangkok for aa moete Ingrid og fikse passet til Katti som har faatt seg en liten troekk. Ikke saa ekstremt farlig, den laminerte siden har falt ut, og den snille damen bak skranken paa den norske ambassaden sa at det skulle ta omtrent to uker. Noe som kan passe bra sammen med planene vi har. Shippe Ingrid tilbake til Norge, feire Ivars 60 aars dag, og forlenge visumet noen dager til.


Bangkok er en bra by aa gjoere unna litt shopping i. Vi trengte begge litt ekstra boeker aa lese paa. Katti og CC leser veldig mye mens vi later oss paa tur. I Bangkok finnes det en bokkjede som vi liker spesielt godt; Kinokuniya. De har vanligvis et stort sci-fi-utvalg, som passer oss bra siden det er det det har gaatt mest av det paa denne turen. I tillegg ville CC kjoepe mer minne til ASUS'ene siden bildeopplastning til flickr gaar litt treigt. Ting gaar litt raskere naa naar det er 2GB i maskinene. Vi har bare blitt litt daarlige til aa ta bilder.

Det ble ogsaa tid til aa vaere med Ivar for aa sjekke ut potensielle steder for aa feire bursdagen. Dermed fant vi ut hvordan vi elvebaaten fungerte. Noe som vi fikk bruk for naar Ingrid skulle til chinatown for aa kjoepe tekstiler noen dager senere.

Den foerste mars kom Ingrid. Hun hadde skaffet seg en taxi som ikke visste helt hvor sukumvit soi 20 var. Noe som kan tilsvare aa ikke vite hvor schweigaardsgate 90 er i Oslo.

Siden skredder var en viktig del av programmet for Ingrid, ble vi med henne til tekstilmarkedet i Chinatown. Her var det mange smaa butikker som alle maatte besoekes. CC ble pakkesel og waterboy mens Katti og Ingrid sprang inn og ut av stoffsjapper som egentlig viste seg aa ha mye av det samme utvalget. Det gikk med noen timer, og vi var alle troette og slitne, og ville bare ha en taxi hjem, men det var fullstendig taxitoerke, saa vi endte opp med aa ta baat og skytrain tilbake til hotellet.

Etter tekstilmarkedet var vi temmelig moerbankede og svette, og trengte avslapning og avkjoeling. Heldigvis har hotellet vaart takterrasse med basseng, sa vi dro opp dit for aa ta oss en dukkert. Katti testkjoerte snorkleutstyret sitt, og ble superfornoeyd. Masken satt som limt, og snorkelen fungerte utmerket. Folkene paa verandaen ved siden av syntes nok det var litt saert aa snorkle i et basseng. Ikke mye aa se, liksom.

Dagen etter fant Ingrid ut at hun ikke hadde kjoept nok lin, saa det ble enda en tur til markedet. Taxien dit kostet 75 baht, og alt var greit. Noenlunde kjapt inn og ut i forhold til forrige gang, men da vi skulle ha taxi tilbake ville ingen av taxiene kjoere med takstameter, og ingen ville kjoere oss hjem for under 200 baht. Sleipinger! Vi maatte minne oss selv paa at det er litt over 30 kroner og definitivt verd det for aa komme oss tilbake uten mas, selv om vi foelte oss innmari snytt.