Da vi ankom Flores ble vi plukket opp av minibusser litt utenfor byen siden bussen var for stor til aa kjoere i de trange gatene. Paa vei inn til byen tok de oss med til minibanker siden det ikke var noen inne i selve Flores, sa de. Mens folk drev og tok ut penger kom vi i prat med en av minibussfolkene, og vi spurte hvor vi kunne kjoepe billetter til bussturen tilbake, siden det ikke var noen bussterminal. Fyren sa at det fantes to busselskaper: Linea Dorada, som vi kom med, og San Juan Travel, og at bussene til San Juan var mye bedre, med airconditioning. Vi hadde en 9,5 timers busstur uten AC bak oss, og ville gjerne ha en behageligere tilbaketur, saa vi kjoepte billetter paa reisebyraaet han var tilknyttet.
I gaar klokken 05:00 ble vi plukket opp utenfor hotellet i en liten minibuss lik den vi ble hentet i da vi ankom Flores. Bagasjen vaar ble bundet fast paa en takgrind. Foerst da vi var ute av Flores skjoente vi at dette var faktisk bussen de hadde tenkt aa kjoere oss i! Noen av de andre paa bussen hadde gaatt i samme fella, men mente at vi skulle bytte buss i Belize City. Det var ingen sikkerhetsbelter, og utrolig kjipe seter som ikke kunne lenes tilbake, og beinplassen var daarlig. Stakkars CC, og stakkars den som satt foran ham og maatte kjenne knaer i ryggen hele turen.
Vi ankom Belize City svette og slitne, og gledet oss til aa bytte buss. Men nei da, dette var bussen hele veien til Chetumal. Som om det ikke var nok, kom det flere folk paa bussen. Mens vi var paa tissepause hadde det satt seg en dame i setet vaart, selv om vi hadde lagt igjen ting der for aa vise at det var opptatt. CC kranglet litt med henne, og heldigvis flyttet hun seg da Katti kom tilbake til bussen. Naa var bussen saa full at noen maatte sitte paa klappseter i midtgangen i de nesten fire timene fra Belize til Chetumal. Stemningen var amper.
Da vi kom til grensen mellom Belize og Mexico sa en fyr som bussjaafoeren hadde plukket opp i Belize at det ikke gikk noen busser fra Chetumal til Tulum og Playa del Carmen foer klokken seks, men at det var en "spesiell" buss paa den meksikanske siden av grensen som vi kunne kjoepe billetter paa. Ikke pokker om vi stolte paa noen av disse folkene mer. Fyren var full av skit, og vi sa at vi ikke trodde paa ham, siden vi visste at det pleide aa gaa busser hver halvtime. Ingen av de andre turistene trodde paa ham heller da. Noen av dem hadde samme info som oss, og resten fortalte vi villig om det vi visste om bussene mellom Chetumal og Cancun.
Det regnet flere ganger under turen, og da vi kom til immigrasjonskontrollen for Mexico startet et skikkelig skybrudd som gjorde innholde i sekkene vaare vaatt til tross for presenningen. I tillegg maatte vi baere sekkene vaare over grensa i oesregnet, saa vi var temmelig vaate da vi omsider kom til bussterminalen i Chetumal. Der viste det seg at vi hadde hatt rett, og vi tok bussen til Tulum en halv time etterpaa.
Denne gangen valgte vi en andreklassebuss, siden det var den foerste avgangen, og vi ville komme oss avgaarde saa fort som mulig. Setene var gode, og airconditioningen ekstremt effektiv. Uheldigvis var vi jo vaate etter den kjipe opplevelsen paa grenseovergangen, saa det ble litt kaldt en stund foer vi fikk toerket. Det vi ikke visste da vi kjoepte billetter var at andreklassebussene ikke er like non-stop som foerste klasse, saa det ble mange turer innom smaa landsbyer. Plenty lokalkoloritt, men paa det tidspunktet lengtet vi bare etter Tulum-pizza og en hotellseng.
Da vi til slutt kom frem saa vi etter et sted aa sove. The weary traveller var for braakete, saa vi tok et rom paa Hotel Maya ved siden av. Rommet saa litt smaakjipt ut, og luktet litt rart, men vi var for slitne til aa bry oss, og sa OK. Da Katti vaaknet dagen etterpaa la hun merke til at nederst paa veggen var det klistret bakparten av et mensbind. Eugh! Heldigvis hadde vi klok av skade bare booket for en natt, saa vi fant oss et koselig lite hotell lenger opp i gata i dag. Rent, og med airconditioning.
Vi var saa slitne i dag etter aa ha maattet staa opp grytidlig tre dager paa rad, og etter 14 timer med buss at vi maatte ha oss en siesta etter at vi hadde faatt byttet hotell og spist frokost. Vi sov saa lenge at vi ikke rakk aa komme oss paa stranda. Litt dumt, men vi satser paa aa komme oss ut i morgen ihvertfall :)
Problemet var at vi hadde bestilt en soloppgangstur til Tikal dagen foer slik at vi skulle unngaa hordene av turister som kom med fly i sjutiden. Vi var begge sikre paa at fyren hadde sagt tre, og hadde ikke sett etter paa billetten, hvor hentetidspunktet sto skrevet. Uflaks.
Da bussen kom ble vi og aatte andre turister skviset inn i en liten minibuss med tynne seter hvor man kunne kjenne knaerne til den som satt bak bore seg inn i ryggen. Ikke saa godt paa en times tur paa humpete vei, men Katti klarte utrolig nok aa sove allikevel. CC er misunnelig.
Da vi kom frem var det fremdeles helt moerkt, og vi saa ikke saa mye. Guiden vaar var en skikkelig friskus, og la ut i et tempo som var litt slitsomt aa foelge, siden det var mye trapper og oppoverbakker, og veien var full av roetter, hull og steiner. Det hjalp ikke akkurat at kondisen var litt daarlig heller, men vi kom da frem uten aa miste kontakten med resten av gruppa. Etter en liten vanningspause begynte vi paa den lange klatreturen til toppen av tempel IV hvor vi og to andre grupper skulle se soloppgangen. Trappen var temmelig bratt, og kondisen ble satt paa proeve igjen med aatte trapper hvor noen av dem var mer som stiger. Det var ikke akkurat turistfritt, man sikkert bedre enn naar de fleste andre kom dit. Vi satt der oppe i minst en time og ventet paa soloppgangen og at disen som skjulte templene skulle forsvinne, men det var en veldig fuktig morgen, og disen ville ikke gaa vekk, saa vi fikk bare bilder av jungelen fra toppen. Men vi fikk sett tucaner, og hoert broeleaper. Mye lyd i forhold til stoerrelsen!
Etterpaa ble vi guidet mellom de andre templene, og fikk muligheten til aa klatre opp paa flere av dem. CC kom seg opp paa den aller bratteste, hvor det var som aa gaa i stige hele veien, med noen plattformer innimellom til aa hvile paa. Der fikk han endelig tatt et bilde som viste flere templer, men selv ikke da var all disen borte. Pokker og. Vi fikk sett noen broeleaper paa avstand, og noen ville kalkuner og noen pelskledde dyr som het coatimundi.
Vi var i omraadet helt til klokken 11, da vi ble plukket opp i minibussene og kjoert hjem igjen, og alle var enige om at det hadde vaert en fin tur :)
I gaar tok vi bussen ned til Chetumal for aa overnatte saann at vi kunne rekke direktebussen (06:00!) til Flores, Guatemala, som er den naermeste byen til Tikal, som sto hoeyest paa oenskelisten vaar over mayaruiner.
Omraadet nede ved bussterminalen var temmelig kjipt, men vi valgte aa bo der fordi vi skulle saa tidlig opp. Det var ikke akkurat noen kulinarisk hoyborg heller. Vi spiste tacos fra boden til en gammel dame sammen med en fransk jente som skulle med samme buss. Kveldens hoeydepunkt var at rommet hadde TV, noe vi ikke hadde hatt paa en god stund, saa det ble et par filmer med spanske undertekster foer vi sovnet.
Det var nesten helt umulig aa staa opp i morges, men vi fikk kreket oss avgaarde paa et vis. Vel ombord paa bussen viste det seg at foerste klasse paa guatemalske busser ikke noedvendigvis betyr at airconditioning eller sikkerhetbelter virker. Altsaa ingen bruk for fleecejakkene vi hadde halt ut av sekken, og det ble etterhvert tvingende noedvendig aa ha vinduene aapne for aa faa en liten bris inn.
Turen tok totalt 9,5 svette timer. Ca. ti minutter etter avgang var vi allerede paa grenseovergangen til Belize, og maatte slepe ut alt vi eide for immigrasjons- og sikkerhetskontroll. Litt mas. Etterpaa klarte Katti aa slumre helt ned til Belize City, hvor vi kjoepte belizean cookies, som smakte som pepperkakedeig. Nam! Belize ser innmari fint ut, men vi har ikke nok tid igjen her til aa kunne gjoere et langt nok besoek til at det ville vaert noen vits.
Naar vi kom til grenseovergangen til Guatemala slapp vi aa slepe ut alle sakene vaare, men vi maatte betale baade for aa forlate Belize og for aa reise inn til Guatemala. Veistandarden falt betraktelig etter grensa. Foerst leirevei, saa litt sliten asfalt, og deretter asfalt med huller nesten hele veien til Flores. Et langt rettstrekk i Guatemala er ikke det samme som at man kjoerer rett frem. Det ble mye slalaam for aa unngaa kratere i asfalten og forvillede husdyr. Bra vi ikke hadde spist noe saerlig.
Naa har vi sjekket inn paa et smaakjipt hotell her i Flores og bestilt sunrise tour til Tikal (litt overpris, viste det seg) i morgen klokken 03:00, saa naa er det paa tide aa komme seg i seng.
I gaar hadde vi en heldagsutflukt med Eric & Alyssa. Foerste post paa programmet var snorkling. Etter aa ha spist skikkelig deilig frokost inne i pueblo'en ble vi kjoert til stranda like nedenfor ruinene i Tulum. Det var bare oss fire og en guide som la ut i en liten motorbaat. Dette var foerste snorkletur for Katti.
Foerst gjorde vi en liten avstikker for aa se ruinene fra sjoen, og saa bar det ut til revet. Eric mente at revet utenfor Tulum er det nest stoerste i verden. Fint var det ihvertfall. Vi saa akkar, blowfish, hjernekorall, en havskilpadde, havsnegler og masse fine fisker vi ikke vet navnet paa. I dag er Katti kjempestoel i laarene etter aa ha svoemt med svoemmefoetter saa lenge.
Etter en kjapp tur innom hotellet bar det videre til Coba, som er en av de store mayaruinene paa Yucatan. Vi ble kjoert dit av Armando, som vi kom i prat med under dagens foerste taxitur til pueblo'en. Han var full av informasjon om ting aa se i dette omraadet. Paa veien til Coba stoppet han bilen saa vi kunne se paa "crocodilios" i en innsjoe. Vi saa en liten gutt som sto i vannkanten og gjentatte ganger slengte uti et kyllinglaar paa en snor. Armando sa at han proevde aa lokke til seg en krokodille. Galskap, tenkte vi, men gikk ned mot vannkanten litt lenger borte med Armando allikevel. Etter litt leting fikk han til slutt oeye paa en krokodille, Vi holdt oss litt unna, mens han lokket etter alle kunstens regler. Dessverre svoemte den bare sakte forbi. Sikkert like greit. Vi fikk jo tatt et bilde allikevel, og ble ikke spist.
Et par hundre meter lenger borte var inngangen til ruinene i Coba. Vi kjoerte luksusvarianten og betalte for aa bli fraktet i sykkeltaxi rundt omraadet. Paa veien fortalte sjaafoeren vaar om de ulike ruinene, og viste oss ogsaa termittuer og saant. Vi fikk se noen fine traer som alltid vokste ved siden av hverandre, hvor det ene gir deg utslett, mens sevjen fra det andre kurerer utlettet. Hendig. Hadde vi visst at han skulle quiz'e oss om det han hadde fortalt etterpaa saa kanskje vi hadde fulgt enda bedre med :)
Helt innerst laa en stor pyramide med et lite tempel paa toppen. CC tok av seg flip-flopene og klatret opp for aa ta bilder. Vi saa ogsaa en spesiell bane for ballspill, hvor taperen visstnok av og til ble ofret etterpaa og servert til prestene i et rituale. Og sa saa vi en bit av veien som mayaene bygde gjennom jungelen mellom Coba og Chichen Itza. Langt!
Vi var de aller siste til aa forlate omraadet, men det var fremdeles masse vi kunne tenkt oss aa se naermere paa, saa her boer man ha minst to timer paa seg, eller en ekstremt rask syklist. Paa vei hjem stoppet vi i pueblo'en igjen og spiste supernydelig italiensk pizza med salami piccante og masse chili. Nam! Etter det var vi bare mette og troette, saa det ble ingen happy hour paa oss
Vi har utvidet oppholdet vaart her med noen dager, noe som medfoerte at vi maatte bytte rom, saa naa bor vi i andre etasje med to balkonger. Veldig fint rom, men det er ingen takvifte, saa det ble en temmelig svett natt. I natt skal vi proeve aa smoere oss godt inn med myggmiddel og ha alle vinduer aapne og haape paa at myggmiddel og myggnett gjoer at vi ikke blir oppspist.
I dag var det meningen aa bare slacke og aa faa vasket toey, men saa ble CC bitt to ganger av en slem lokal bielignende flue. Etter et kvarters tid var han veldig hoven og roed baade paa fingeren og paa armen, saa vi tenkte det var best aa komme seg inn til et farmacia og kjoepe noe dop. Vi fikk salve mot insektbitt og kjoepte noen antihistaminer, og det har ikke blitt noe verre etter det. Vi fortsetter aa foelge med, mamma.
Etterpaa var det tid for litt genuin meksikansk mat, og Katti fikk endelig smakt Mole. Foerst var det tortillachips med nydelig habanerosaus til. Katti valgte kyllingenchiladas med mole, og CC tok den med poblanosaus. Mole smaker litt "earthy", liksom. Ikke helt som Katti hadde tenkt, men godt. Poblanosausen var litt syrlig limeaktig. CC drakk sin foerste hele oelflaske i dag, hurra! En flaske Sol med limebaat.
Vaeret ser ut til aa ha snudd. Med unntak av en regnskur rundt lunch har det vart sol i hele dag. Vaermeldingen ser ogsaa mye bedre ut. Tenker vi blir her en stund til.
Vannet er kjempevarmt og drinkene er kalde og forfriskende. Maten er god og spicy. Nam! Habaneros! CC laerer seg aa drikke oel, og vi drikker margaritas til lunch...
Savner ikke jobben.
Til glede for dere som sitter og hutrer i det kalde nord har vi nettopp stoett paa vaart foerste skikkelige regnskyll, og ikke et lite et heller. 10-dagersvarselet er temmelig nedslaaende, ikke bare for Tulum, men for hele Mellom-Amerika. Det frister ikke saa innmari med 8 dager til i regnet, men hvis vi skal unnslippe maa vi gjoere om ganske mye paa reiseplanene. Vi maa helt ned til Soer-Amerika i saa tilfelle. Vi faar tenke litt paa hvilke alternativer vi har. :P
Juhuu! Vi har nettopp hjulpet fine små skilpaddebabyer ned til vannkanten. Fine! :D Katti sin ble døpt Bert, og CC sin ble Rudolfo.
Vi var på et salsasted på stranda utenfor Tulum sammen med Eric og Alyssa som vi hadde møtt på happy hour på en strandbar noen timer tidligere da noen tipset oss om at det var skilpaddeklekking på gang. Vi holdt oss på avstand så lenge de så ut til å greie seg selv, men noen trengte litt hjelp, så for å bedre oddsene litt hjalp vi noen av dem med retningen. Lysene fra hotellene kan nemlig forvirre dem litt.
Åååååååå! Søte! Dette var verd hele turen :)))
Nå skal vi legge oss i bungalowen vår, med lyden av bølger som slår mot stranda utenfor. Digg :)
Naa har vi forlatt Cuba til fordel for Mexico. Vi ble gasset paa tilbakeveien ogsaa. Ah, vi glemte jo aa fortelle om det... Da vi floy til Cuba annonserte de plutselig at flyet skulle gasses med inseksmiddel. Vi ble forsikret om at det ikke var DDT i gassen, saa da er det vel greit? Det foeltes allikevel litt udde aa plutselig sitte i den litt parfymerte lukten og vite at man pustet inn insektkverk.
Cuba var litt av en opplevelse. Folkene er veldig hyggelige, og mange gaar og synger for seg selv og andre. Det kaukes mye mellom husene, og hadde vi kunnet litt mer spansk kunne vi nok ha overhoert mange interessante nabodiskusjoner.
Hvor vi enn saa var det fantastiske bygninger i forfall. Store inngangsporter, stor takhoeyde, store vinduer og flotte balkonger og takterrasser. Den som bare kunne faatt kloa i et av dem og pusset det opp...*dagdroemme* Veldig mange steder ser man at hos bare har ramlet sammen, og dette er visst fremdeles en dagligdags affaere, saa det er best aa vaere forsiktig naar man rusler rundt. Mange hus er stoettet opp av trebjelker for at de ikke skal kollapse, men folk bor ofte i husene for det.
Cubanske damer lar ikke noen skarve valker hindre dem i aa gaa i fargesprakende lycra. En svak til kraftig skygge paa overleppa hindrer heller ingen i aa gaa ut. Resepsjonsdamen vaar paa hotel Lido, for eksempel, hadde nydelige store moerke daadyroeyne subtilt sammenbundet av en fin unibrow, og en flott bart som faktisk var lang nok til aa kroelle seg litt ved munnvikene! :D Med en liten innsats er vi sikre paa at hun kunne grodd seg en luxurious handlebar moustache ;) Naar det er sagt saa er Cubanske damer generelt veldig pene inntil de tydeligvis gjennomgaar en slags metamorfose i tjueaarsalderen.
Maten er som tidligere nevnt forferdelig - mye vaerre enn vi kunne forestilt oss. Etter to uker med daarlige raavarer tilberedt med mye fett og lite krydder, gledet vi oss voldsomt til aa bytte land. I gaar spiste vi store saftige biffer og bare himlet med oeynene over den gode kjoettsmaken :9
Hotellet vi bodde paa i Havana var innmari billig (31CUC uten balkong-36CUC med balkong), saa Goeril, hvis du trenger et sted aa bo, saa var det Hotel Lido, som ligger i Calle Consulado, like i naerheten av Habana Vieja. Man kan ikke regne med aa faa varmt vann i dusjen, men vanntrykket er ihvertfall ok, og utsikten fra takterrassen er fin. Vi anbefaler rom 413, hvor airconditioningen er relativt ny og stoeysvak.
I dag har vi tenkt oss ned til Tulum for noen dager med strand og avslapning. Vi er en kjapp tur innom Cancun naa for aa kjoepe inn litt smaatteri foer vi reiser videre.
Ciao!
Vi fikk en noe forsinket avgang til Trinidad, siden CC ble syk samme morgen som vi skulle ta bussen. To dager forsinket kunne vi sette oss paa Viazul-bussen om morgenen den 11. november. Disse gutta hadde airconditioning, og de var ikke redde for aa bruke den. *brrrrrrrr* Katti hadde vaert fornuftig og tatt med seg fleecejakken sin, mens CC skulle vaere macho og klare seg uten. Daarlig valg. Bussturen tok 5 timer og tre kvarter, og bare rastene og litt deling av kroppsvarme med Katti reddet CC fra aa skjelve som et aspeloev.
Trinidad er en vakker liten koloniby som gjoer seg godt paa bilder, men det er slitsomt aa gaa rundt i byen. Det virker som om absolutt alle proever aa livnaere seg paa turisme her, og man blir hele tiden mast paa av folk som skal selge noe eller rett og slett bare vil ha penger. Da vi gikk av bussen ble vi overfalt av saa mange folk som ville ha gjester til casa'et sitt at vi ikke engang klarte aa raadfoere oss med hverandre. Alle sto og skrek ut hvorfor deres case var best. Til slutt valgte Katti bare hun som sto naermest og viste bilde av en koselig bakgaard. Heldigvis viste det seg aa vaere et godt valg. Bakgaarden var like koselig som paa bildet, og vi hadde airconditioning, varmt vann og god middag tilberedt av eieren.
Maten paa Cuba er et kapittel for seg selv. Vi hadde lest paa forhaand at det var kjip og kjedelig mat her, men vi ante ikke at det var saa jaevlig. De bruker nesten ikke krydder, saa det meste mangler smak. Derimot poeser de gjerne paa med olje og eddik, slik at alt smaker nesten det samme. Kjoettet er som regel mer enn gjennomstekt. Av en eller annen grunn faar man gjerne baade ris og poteter som tilbehoer. Groennsaker er som regel av den graagroenne kalde sorten fra hermetikkboks. Man kan heller ikke forvente at de "utenlandske" rettene ligner paa noe man har smakt foer. Vi fant oss en joedisk restaurant med ungarsk gulasj paa menyen i Havana. Det var faktisk et av de faa aalreite maaltidene vi har spist her, men det var vel mer karibisk gulasj enn noen annet. Generelt har den beste maten vaert den vi har faatt paa casa'ene vi har bodd paa, og denne i Trinidad har vaert best til naa. De brukte til og med krydder og masse hvitloek. Namme :)
I gaar var vi paa Playa Ancon, som er en deilig hvit sandstrand et lite stykke utenfor Trinidad. Det var superfint der. Vannet var veldig klart og hadde helt grei temperatur, men ikke like varmt som paa Guanabo. Et supert sted aa feire seksaarsdagen vaar paa. Vi ble litt smaabrente, for vi laa der hele dagen frem til sandfluene kom i firetiden. Faar vaere flinkere med solfaktoren. Vi kan fremdeles ikke riktig tro at det er november.
Det blir ingen bilder denne gangen siden denne internettcaféen ikke lar oss uploade. Vi slenger dem ut naar vi kommer til Havana. Vi tar bussen tilbake dit i dag.
Det ordnet seg jo med hotellet og rundturen. Vi hade tenkt aa sjekke ut og dra til Guanabo paa morgenen den 5., og da sto det plutelig en fyr der fra reiseselskapet som fikset hotellet og skulle ha oss med paa tur. Tydeligvis hadde noen hos Kilroy tatt noen telefoner etter at vi mailet dem. Det var to andre par med turister som skulle paa sightseeing med oss. Dansker og nordmenn saa klart. Man slipper jo aldri helt unna. Det hjalp litt at fyren i det "norske" paret egentlig var chilener, og kunne gi massevis av tips om Santiago de Chile og steder vi kunne besoeke utenfor byen.
Etter sightseeingen fant vi oss en taxi til Guanabo, som er en strandby 25 minutter unna Havana. Det er grunnen til at det har vaert saa stille fra oss i det siste. Ingen nettilgang i det hele tatt. Guanabo er et sted som er populaert blant cubanere, og det var ikke saa mange turister der. Jeg tror vi telte 10-15 stykker i loepet av de tre dagene vi var der. Stranden hadde fin sand, men det var endel tang som hadde blitt skylt paa land. I motsetning til de strendene der det er resort-hoteller saa blir ikke disse raket og ryddet hver dag. Vannet var supervarmt og deilig. Katti tok ingen sjanser og kjoerte faktor 45 for aa unngaa at sjokket ble for stort for den skummetmelkhvite huden hennes. Suksess! Kun en svak overgang fra blaahvit til lyyyyyyyyse-lysebrun ble oppnaadd.
Naa er vi tilbake i Havana, og Katti har funnet en skikkelig hestekur for magen paa det lokale apoteket. Visstnok skal det fikse ting i en fei, og effkten saa langt er lovende. Kan det kurere E-coli og difteri (sier pakningsvedlegget) saa duger det sikkert paa dette ogsaa.
I morgen tidelig skal vi ta bussen til Trinidad. Guideboken sier at det er en fin by med koloniarkitektur og sjoeroeverhistorie. Mye av dagen i dag gikk med til aa skaffe billetter hos Viazul. Det var litt av en Sovjet-opplevelse. Skranke etter skranke.
Foerst stilte vi oss i koe ved billettkjoepsskranken. Naar det ble vaar tur strenet plutselig damen ut av lokalet og kom ikke tilbake paa leeeeenge. Da hun omsider kom tilbake og vi fikk forklart at vi ville kjoepe to billetter tur-retur til Trinidad, himlet hun bare med oeynene. Vi maatte jo selvfoelgelig til informasjonsskranken foerst, for aa reservere plasser foer vi fikk kjoepe noe som helst (WTF?!)
Da vi kom til informasjonsskranken var fyren som satt der selvfoelgelig borte. Mer venting. Da han kom tilbake fikk vi reservert plasser, og ble sendt tilbake til billettkjoepsskranken. Der fikk vi tilslutt utlevert billetter etter mye surmulig, skribling og kraftfull stempling fra den motvillige damen bak skranken. Saa maatte vi tilbake til informasjonsskranken igjen, sa hun. Etter enda mer listeskriving kunne vi omsider gaa ut av Viazul-kontoret med billetter i haanda. Hvor vanskelig skal det egentlig vaere aa faa kjoept to bussbilletter?! Helt sproett... Vi kommer nok til aa beregne en del ekstra tid for byraakrati og kroell i morgen ogsaa for aa vaere paa den sikre siden.
Denne posten er egentlig fra 4. november, men vi fikk ikke mobilblogget den, og saa var vi offline noen dager for aa bade i Guanabo. Det skjedde ikke egentlig noe spennende der utover at vi hadde vaart foerste opphold i et Casa Particular, som er en slags cubansk homestay/b&b. Digg aa faa litt strandtid.
Etter siste post gikk vi for aa sjekke "the sights", men foerst skulle vi spise lunch. Vi fant en koselig plass nede ved havnen, og bestilte turens foerste drinker. Mojito, saa klart. Namme. Men det beste av alt var kelneren.
Paa hoeflig gebrokkent engelsk (som hoertes ut som Inigo Montoya i The princess bride) sa han "Hello, this is very good drink. You WILL enjoy!". Og saann fortsatte det gjennom lunchen. You WILL enjoy! You WILL enjoy! Vi tute jo nesten ikke annet enn aa si at maten var god etterpaa, saa indoktrinerte hadde vi blitt... Svinekjoettet var riktignok godt, men tilbehoeret var nitrist. Mojitoen og atmosfaeren veide heldigvis opp for det.
Neste stopp var et sted hvor de visstnok skal selge Cubas beste iskrem, Coppelia. Bare et lite stykke paa kartet, saa vi bestemte oss for aa spasere. Da kunne vi jo glane paa forfalne bygninger og kule gamle biler. Paa veien ble vi "overfalt" av noen gamle gatesangere. Etter at CC hadde jaget de vekk/bestukket dem, hadde vi et langt og kjedelig intermesso hvor vi proevde aa finne en minibank for aa ta ut penger til is. Ingen enkel oppgave, skulle det vise seg, siden flere av minibankene i guiden vaar enten ikke virket, ikke eksisterte eller var umulige aa finne. Det ble ikke noe enklere av at det nesten ikke finnes skilting med gatenavn. Vi ramlet uforvarende over noen severdigheter underveis, saa det var ikke heeeelt bortkastet, men vi ble ganke sliten i foten foer vi endelig klarte aa spore opp en minibank som virket. Vi trengte virkelig en is som beloenning.
Til slutt kom vi frem til Coppelia - en betong-ufo i en park hvor 100-vis av cubanere sto i koe. Dette maa vaere skikkelig god is, tenkte Katti, og saa snak vi foran i koene, siden vi er turister og hadde raad til aa betale i Pesos Convertibles. Etter litt forvirring hvor alle stedene vi proevde aa sette oss var for Pesos Nacionales, ble vi geleidet av iskremvakter(med walkie talkie og batong!) til stedet hvor vi NOEDIGST fikk lov til aa sitte (den litt dyrere delen for turister). Isen var ikke saa god. Egentlig litt midt paa treet. Men etter den lange turen var det godt aa sitte i skyggen og faa kjoelt seg ned litt.
Tenkte vi skulle slenge inn en blogpost mens vi venter paa at bildene vaare uploades paa flickr. Havana er ikke noe sted for den nettavhengige. Ikke akkurat bredbaand, for aa si det mildt.
Vi har hatt vaart foerste problem med bookingen. Hotellet vi bor paa, Hotel Lido, har ikke faatt noen voucher fra kilroy, slik at vi mest sannsynlig ender opp med aa betale to ganger. Damn it! Forresten hotell standarden har dalt noget. Vi har fremdeles eget bad, men rommet er ikke akkurat lekkert. Fluoriserende lys i taket og tvilsome roede flekker paa gulvet. Men hotellet har en nydelig takterrase hvor vi spiste frokost i dag. Veldig fin utsikt!
Dagen i dag blir mest sannsynligvis til rusling i byen, siden kilroy rotet bort den guidede turen vi hadde bestilt. Men kanskje dette er bedre?
Ah.. for de som holder statistikk om slikt, Katti har hatt litt magesyke men ikke noe imodium ikke kan fikse.
Hasta luego!
I dag skal vi videre til Havana etter ü ha tilbragt en dag i Cancun.
Flyplassen i går var litt av en opplevelse. Passkontrollen var kjemperaskt unnagjort, men de hadde tydeligvis ikke innsett at samme mende folk nødvendigvis også måtte gjennom tollen. De hadde bare to skranker åpne, med en felles kø som gikk i en stor spiral gjennom hele ankomsthallen. Siden vi var vant til de utrolig treige køene i Miami var vi et øyeblikk redde for at vi kom til å bli der i flere timer, men det gikk faktisk ganske kjapt. Da vi endelig kom frem til skranken etter å ha fått gjennomlyst bagasjen, måtte vi trykke på en knapp. Det skjedde ingenting da CC trykket, men hos Katti sa det Bzzzt, og det viste seg å bety at hennes sekk skulle kontrolleres. Morsom måte å gjøre stikkprøver på :) Tollkonrolløren stusset lenge over Kattis nødpose med Dundersalt, men ble til slutt overbevist om at det ikke var dop.
Cancun er akkurat like jævlig som folk beskriver det. Strendene er fine, men det ser ut til at erosjonen har spist bort mye Bølgene slo nesten helt inn til veggen på hotellet vi bodde på.
Hele stedet er skikkelig tacky, og folk plystrer og roper etter deg for å fü selge deg ting. Butikkene er fulle av skrot. de fleste selger t-skjorter eller kjipe souvenirer. Vi så ingen steder som hadde noe som var verd å kjøpe - kanskje med unntak av markedsboden ved Friday´s, som hadde meksikanske wrestlingmasker. Fine! :D
Orker ikke å skrive så nye idag. Det har vært en lang dag for oss begge med unger som sparker i ryggen, fulle menn som stjeler plassen vår, og damer med flyskrekk/klaus.
Sender bilder av suiten (cirka 40 kvm) i morgen kanskje. Room Service, please!
hmm.. vi har problemer med aa skrive å som er på alt-gr å, y som er på z (og motsatt) .. ta frem tabbelakk :-)
