Vi hadde bestilt en 2 dager 1 natt, "bo paa baaten"-cruise i Ha Long Bay. Ha Long Bay er paa "UNESCO "World Heritage site" listen og et sikkelig fint sted. Dessverre regnet det den dagen vi kom dit.
Etiketter: Ha Long Bay, Vietnam
Siden flyet til Hanoi var 4,5 time forsinket saa var det ganske tomt i adkomsthallen paa flyplassen, og trikset vaart med aa bestille hotellrom paa flyplasser backfired. Dermed maatte lonelyplanet frem paa foerste gang paa lenge. Kambodsja var forgje gang, tror vi. Vi fant et hotell som hoertes bra ut fikk tatt ut noen millioner dong og kapret oss en taxi. Saa langt saa bra. Dessverre visste det seg at de to hyggelige mennene som ville kjoere oss inn til byen ville ha to millioner for det, og paa motorveien kostet bomringen 1,5 millioner. Vi kunne bare gi han pengene saa skulle han fikse alt. Luringen, bah! Katti fikk prutet ned taxi regningen til en million. Dyrt siden det egentlig skulle bare kostet 10 dollar og bomringen kostet bare 15 tusen dong. Vanskelig med alle nullene selv for innfoedte paastod fyren.
Vel fremme, nesten.. Vi ble slengt ut av taxien 100 meter unna hotellet. Vi maatte ha truffet paa de eneste i Hanoi som bryr seg om enveiskjoerings regelen. Fant vi ut at hotellet var fult. Klokken var naa rundt 2 om natten saa naar vi fant et hotell som kun hadde suite'n ledig saa tok vi det, selv om det kostet $125.
Finne sikkelig hotellrom i Hanoi skulle vise seg aa vaere mye vanskeligere enn i f.eks. Saigon. Veldig ofte saa var hotellene fulle, eller kunne bare love rom en natt, saa naar en "snill" selger saa at vi kunne faa et rom til $40 hele to netter paa rad saa var vi lykkelige. Heisen virket ikke, og trappene opp til fjerde etasje var litt trange, men rommet var rent. Og heisen skulle jo bli fikset i loepet av dagen saa mannen i resepsjonen. Paa vei opp trappene saa vi at de holdt pusseopp noen rom, men det braakte ikke noe og det var stille den foerste natten.
Arrrgh! Det skulle selvsagt ikke vare. Natt nummer to begynte nabo huset aa pusseopp klokken 11, men de sluttet vel sikkert 12? Neida, klokken 2 blir vi sinte nok til aa gaa ned i resepsjonen for aa klage vaar noed. Hvorfor kunne ikke resepsjonsfolkene be naboen holde opp.. Folk maatte jo faa lov til aa sove. Men nei, paa grunn av vietnamsk "lov" saa fikk naboen bare lov til aa jobbe om natten.. Saa resepsjonisten hadde ingen forstaaelse for vaar harme, og var ikke villig til aa snakke med naboen. Han skjoente heller ikke at vi var happy med aa betale full pris for rommet. Egentlig burde vi bare dratt, men klokken var blitt 3 og finne et nytt hotellrom var uaktuellt. Klokken 4 gav naboen seg og vi fikk noen timer soevn foer vi sjekket ut. Etter aa ha kjeftet litt mer paa resepsjonisten spurte han om vi ville bo der en natt til? :-0
Saa nytt hotellrom og nytt fjerde etasje uten heis.. Alt er fint. Det eneste som irriterer er at vi er litt naerme et PA-anlegg som sender vietnamske nyheter/propaganda klokken sju om morgenen.
Ingrid, Katti og CC ble nok “lurt” en gang til da vi landet paa Pattaya International Airport. PIA er en liten flyplass langt unna noenting som helst som bare Bangkok Air og noen charterfly flyr til, og siden den er langt unna noe som helst kan de to soete jentene bak taxi-standen selge deg hva som helst. CC foelte seg litt fatalistisk og syntes at de 1300 bath'ene de ville ha for aa kjoere oss til Ko Samet brygge var en grei pris, selv om en flybillett hadde bare kostet 2500 bath, eller noe slikt. Vi skulle i hvert fall komme oss frem og det med minium hassle.
Etter 2,5 timer i en veldig kald taxi, fyren snakket daarlig engelsk, kom vi frem til “byen paa fastlandet like ved Ko Samet”. Da visste det seg at han ikke helt visste hvor haven var. Det var sikkert ikke hans fasterute. Saa han ringte en kompis, og vi ble fraktet til et sted som solgte mye bedre speedbaat billetter til An strand ett eller annet, og kompisen ville bare 1800 for oss tre. Nice! Ingrid hisset seg litt opp forstaalig nok, men Katti og CC fikk roet henne ned litt og sa at tre hundre kroner er ikke verdt en krangel, og at vi vil komme frem foer de som tar fergen vi antaglig allerede hadde betalt for.
Etter en kort, rask, tur paa en moped, alle tre, med sekker og sjaafoer, kom vi frem til speedbaaten og ventet paa at en hel haug med thai folk som ogsaa skulle med. Saa dro vi fra fastlandet og speedet forbi to fergjer. :) Thai'ene ble satt i land ved kaien hvor fergene var, men vi dro rett til stranden vi hadde lest paa travelfish var best. Da vi kom frem visste det seg at det ikke var noen brygge, saa det ble en vaatt landgang, men det er jo den beste maaten aa komme seg til et nytt sted synes Katti og CC.
Saa parkerte Katti CC med alle sekkene sammen med en singha, mens Ingrid og hun gikk for aa finne en bungalow. Foerst en litt billig en med AC som luktet litt vondt. De valgte ikke den. Saa en paa stranden med vifte i taket og stor varanda med daybed. De valgte den! :D
Saa gikk det noen dager med latskap som bare Katti og CC greier naar de er paa ferie. Vi gjorde omtrent ingenting uten aa late oss paa stranden, spise ved den naermeste resturanten og bade paa stranden rett utenfor bungalow'en. Vel, nesten, Katti og CC har jo kjoept snorkle utstyr saa det maatte testes og spesielt artig var det at vi fant noen koraller paa “stranden vaar” og at det var mange fisker der ogsaa. Hvis man hadde mat med seg kom det til og med noen sy fisker(?), artige tynne fisker med veldig lang nese.
Ahh.. Vi ligger litt bak ennaa, men vi fortelle hva vi skal gjoere snart. Vi sitter paa flyplassen i Bangkok igjen Hanoi i Vietnam. Planen er aa gjoere et cruise i Halong Bay, foer vi drar ned til Hoi An og gjoer mer skredder ting. Vi faar se hva vi faar tid til.. Det begynner aa bli knapt med tid foer maa dra tilbake til Norge.
Forresten saa var Ko Semet var sikkelig digg...
Da er flybilletten bestilt til Pattaya i haap om at det skal vaere litt bedre paa Ko Samet; en oey litt utenfor Pattaya. Paa oestkysten altsaa. Vi er lei daarlig vaer, skreddere og Samui, saa litt change of scenery vil gjoere seg. Satser paa at oeya er litt mindre syden og litt mer strender. Vi faar se..
Dersom dere noengang skal faa laget klaer i Thailand, saa gjoer det for guds skyld ikke paa oeyene med mindre det er snakk om enkle plagg og dere har lave forventninger til ekspertisen deres. Katti fikk bare sydd et par enkle plagg for aa ha noe aa gjoere mens hun var med som moral support for Ingrid. Ingrid derimot, hadde en lang liste med plagg som skulle lages, og regnet nok med at siden hun kunne sy selv saa burde det gaa greit aa kommunisere med skredderne og faa det som hun ville. Det var ikke tilfelle. Det var utrolig hit and miss om paggene ble fine eller ikke, og selv om man sa tydelig fra hvordan man ville ha plaggene sydd, sa de bare yes madam, og gjorde noe helt annet. Dermed ble hele skreddergreia en lidelse for alle involverte, med masse smaakrangling mellom Ingrid og skredderfyren. Til slutt var vi bare lettet over at det hele var overstaatt. Vi kan definitivt ikke anbefale La Moda tailor paa Chaweng beach.
Vi har ikke gjort saa mye paa Ko Samui utenom skreddere, ladyboy showet, og en del tid paa stranda. Dette maatte gjoeres noe med saa vi fikk bestilt oss en snorkletur til Ko Tao, som ligger to oeyer nordover. Selskapet vi booket oss virket profft og Katti og CC har kjoept snorkleutstyr der foer som var bra. Alt i alt et sted vi kunne stole paa. Saa vi bestilte tur til tre, med tre par svoemmefoetter og en maske og snorkel. Ingrid har ikke utstyr (ennaa).
Klokken 7 om morgenen, tidlig for Katti og CC, kom det en minibuss og plukket oss opp. Vi ble kjoert til andre siden av oeya hvor vi fikk en liten frokost: en croissant og kaffe. Heldigvis hadde vi vaert smarte og kjoept subs paa subway natten foer saa vi var all set. Naa har det seg slikt at subs holder seg ikke friske i 6 timer og var sikkelig soggy. Skuff.. CC var veldig glad for at det fantes noe spiselig ombord paa baaten.
Etter 4 timer med hoey sjoegang kom vi frem til Ko Tao, en soet liten oey som har potensiale for aa bli vaart neste sted aa bo. Det var her vi fant ut at det vi hadde blitt fortalt paa selskapet ikke stemte helt med virkligheten.
- Vi hadde blitt forespeilet en ny baat med skifte rom. Vi holdt oss i fergjen og skifterommene var paa do. Fellesdo som luktet litt “funky” pga av den hoeyesjoegangen.
- De skulle gi oss proft utstyr. Ingrid fikk beginners maske og snorkel. Svoemmefoettene saa ingen noe til. De noterte hvilke stoerrelser vi skulle ha i butikken, saa vi ble ganske skuffet naar det ikke var noen paa hele baaten.
- Vi hadde regnet med at pga av vi skulle bytte baat at gruppen skulle vaere mindre. I stedet ble vi slaatt sammen med cheapass-snorkleturen, som kostet 800 bath mindre og inneholdt 30 andre folk.
Etter aa plasket rundt en stund svoemte vi tilbake til baaten, og naar vi kom frem begynte det aa regne. Flaks med timingen. Katti og Ingrid sov hele veien tilbake, mens CC fikk ikke sove og ble dessverre vitne til damen ved siden av sin barf rocket. :P Da vi hadde kommet oss i land var vi fast bestemt paa at vi skulle snakke med butikken for aa klage litt paa at vi ikke fikk noen svoemmefoetter, men vi har glemt det. Oh well.. Vi fikk noen gode minner og Ingrid fikk den vaerste solbrente ryggen Katti og CC har sett paa lenge.. Vi har bilder, men toer ikke aa vise paa grunn av represalier, men la oss bare si...det skotske flagget, bare med roedt i stedet for blaatt. Litt passende siden Skottland vant over England i six nations rugby cupen den dagen.
Dette innlegget kan inneholde flaue scener for dere som er i naer slekt med CC, er svigerforeldre o.l. I tillegg tar vi ikke ansvar for bilder som legger seg paa hjernen. Ingen ble skadet ihvertfall, og CC spiller fremdeles for hjemmelaget om noen skal vaere i tvil. ;)
Aii aii.. Hvor skal vi begynne. Siden vi er i Thailand saa er ladyboy show uunngaaelig. Ihvertfall naar Katti og Ingrid er undercover fag hags ;). Vi hadde tenkt aa se et i Bangkok, men tiden gikk ifra oss, og soevnbehovet var antagelig for stort. Men de har ihvertfall et show her paa Ko Samui hver eneste kveld klokken 10. Showet var ikke langt unna bungalow'ene vaare heller, saa alt stemte.Katti og Ingrid hadde brukt dagen paa aa krangle med skredderne, mens CC hadde brukt sine ninja skills og sneket seg unna. Etterpaa dro vi alle tre paa 3 monkeys, eller “Apan” som vi endte opp med aa kalle den lokale puben med WIFI som har blitt vaart stamsted. Etter aa ha nagget om en kokosnoettdrink i flere dager fikk Ingrid endelig noetta si med pina colada. Det hele ble selvsagt behoerig dokumentert. Til slutt ble klokken cirka halv elleve og vi dro til stedet hvor “damene” skulle opptre. Da vi kom frem hadde showet allerede startet. Katti og CC er sikker paa at dette er det eneste stedet som er punktlig. *syt og klag* ;)
Vi fikk plasser lengst bak lokalet og bestilte noen oel. “Javel,” tenkte CC, “jeg faar vel ha et aapent sin osv.”, og “Musikken er i hvertfall ok.”. Den litt tvilsomme Diana Ross kopien paa scenen var nesten ferdig med sangen sin, og introduserte en Madonna kopi med en veldig trangtsittende body. Ingrid, Katti og CC bestilte seg flere oel og smilte fra oere til oere.. Etter aa ha vaert i Thailand har Katti og CC laert seg “sing song”, “to singha” (Stor takk til Ivar for nyttig laerdom). Men tre har vi ikke kommet til ennaa. Oelet var forresten det dyreste vi har opplevd i Thailand – haarreisende 100 baht per flaske, eller 16 kroner.
Etter Madonna kopien kom det opp en annen dame som i hvert fall ikke CC vet hvem skulle forestille. Who cares? Uansett; hun fikk medhjelperne til aa plukke ut et offer, Dave fra Australia, og dro ham opp paa scenen og begynte aa gi “stakkaren” en lapdance, til kjaerestens store glede. Etterpaa spurte Diana Ross hvordan han foelte seg, og hva han gjorde med den kjaeresten. Diana mente selvsagt at hun var en mye bedre catch.Etter noen sanger til var det en liten pause og en liten nacy boy av en servitoer var snill og ville ha oss naerme scenen. Bedre utsikt, og dermed mulighet til bedre bilder tenkte CC. Score! :D Saa begynte showet igjen og vi ble spandert paa en heftig versjon av “Diamonds are for ever..”. Du vet, fra James Bond filmen. Deretter fulgte den beste Whitney Houston-parodien vi har sett noensinne. :D Saa kom noen sanger til med noen som var mindre interessante, og tilslutt var det takk for naa-sangen fra Diana Ross. Men var det slutt? Neida, Diana Ross lurte paa om vi ville ha litt mer show, og alle i huset var enige om at jo, et show til kunne vaere greit.
Saa kom det flust av “damer” ut fra teppet bak scenen og begynte aa plukke ut menn fra publikum. Plutselig snudde en dame og gikk bestemt mot CC. CC pekte paa fyren ved siden av, men damen ristet paa hodet og grep CC i et litt feminint grep. “Aapent sinn! #@%*!!!”, tenkte CC. Saa ble CC ledet bak teppet og bedt om aa strippe.. “Det er bare menn.. Tenk paa at dette er en svoemmehall. Hmm.. kanskje feil.. SATS. Ja mannlige SATS hvor ikke noe snusk foeregaar.” CC strippet, og ble skikkelig tafset paa av samtlige av damene. Dessverre var den “kledelige” og dekkende blaa kjolen for stor saa en dame gav CC en gul tutu og en BH, og med en parykk som maa ha hentet inspirasjon fra Slash i gamle Guns n Roses. CC sier at Guns n Roses suger forresten.. “Javel, jeg ser ut som en klovn,” tenkte CC “men Katti kommer sikkert til aa bli fornoeyd. Bring in those clowns.. Those daffy daffy clowns..”. Saa gikk CC paa scenen.
Etter noen sikkelig flaue minutter og en sang ble CC og resten av gutta, som alle hadde bedre antrekk en CC, foert opp pa scenen igjen, og Diana Ross ville at publikum skulle kaare ladyboy of the night. Etter aa inspisert gutta, sa hun at det var umulig aa besteme noe. Saa vennligst loeft opp armene. Etter en ny inspeksjon av armhulehaar fant hun en vinner.. CC var veldig glad for det haaret han hadde under armene. Kvelden ville vaert ekstremt flau om han hadde blitt kaaret som ladyboy of the night ogsaa. I tillegg ble stakkaren som “vant” overmannet av den ivrigste tilskueren i salen. Pust! Deretter fikk Katti og CC tatt bilde sammen, foer CC snek seg bak sceneteppet igjen. Etter en ny runde med groping kom han ut igjen....en opplevelse rikere og litt traumatisert.
Vi dro tilbake til Bangkok for aa moete Ingrid og fikse passet til Katti som har faatt seg en liten troekk. Ikke saa ekstremt farlig, den laminerte siden har falt ut, og den snille damen bak skranken paa den norske ambassaden sa at det skulle ta omtrent to uker. Noe som kan passe bra sammen med planene vi har. Shippe Ingrid tilbake til Norge, feire Ivars 60 aars dag, og forlenge visumet noen dager til.
Bangkok er en bra by aa gjoere unna litt shopping i. Vi trengte begge litt ekstra boeker aa lese paa. Katti og CC leser veldig mye mens vi later oss paa tur. I Bangkok finnes det en bokkjede som vi liker spesielt godt; Kinokuniya. De har vanligvis et stort sci-fi-utvalg, som passer oss bra siden det er det det har gaatt mest av det paa denne turen. I tillegg ville CC kjoepe mer minne til ASUS'ene siden bildeopplastning til flickr gaar litt treigt. Ting gaar litt raskere naa naar det er 2GB i maskinene. Vi har bare blitt litt daarlige til aa ta bilder.
Det ble ogsaa tid til aa vaere med Ivar for aa sjekke ut potensielle steder for aa feire bursdagen. Dermed fant vi ut hvordan vi elvebaaten fungerte. Noe som vi fikk bruk for naar Ingrid skulle til chinatown for aa kjoepe tekstiler noen dager senere.Den foerste mars kom Ingrid. Hun hadde skaffet seg en taxi som ikke visste helt hvor sukumvit soi 20 var. Noe som kan tilsvare aa ikke vite hvor schweigaardsgate 90 er i Oslo.
Siden skredder var en viktig del av programmet for Ingrid, ble vi med henne til tekstilmarkedet i Chinatown. Her var det mange smaa butikker som alle maatte besoekes. CC ble pakkesel og waterboy mens Katti og Ingrid sprang inn og ut av stoffsjapper som egentlig viste seg aa ha mye av det samme utvalget. Det gikk med noen timer, og vi var alle troette og slitne, og ville bare ha en taxi hjem, men det var fullstendig taxitoerke, saa vi endte opp med aa ta baat og skytrain tilbake til hotellet.Etter tekstilmarkedet var vi temmelig moerbankede og svette, og trengte avslapning og avkjoeling. Heldigvis har hotellet vaart takterrasse med basseng, sa vi dro opp dit for aa ta oss en dukkert. Katti testkjoerte snorkleutstyret sitt, og ble superfornoeyd. Masken satt som limt, og snorkelen fungerte utmerket. Folkene paa verandaen ved siden av syntes nok det var litt saert aa snorkle i et basseng. Ikke mye aa se, liksom.
Dagen etter fant Ingrid ut at hun ikke hadde kjoept nok lin, saa det ble enda en tur til markedet. Taxien dit kostet 75 baht, og alt var greit. Noenlunde kjapt inn og ut i forhold til forrige gang, men da vi skulle ha taxi tilbake ville ingen av taxiene kjoere med takstameter, og ingen ville kjoere oss hjem for under 200 baht. Sleipinger! Vi maatte minne oss selv paa at det er litt over 30 kroner og definitivt verd det for aa komme oss tilbake uten mas, selv om vi foelte oss innmari snytt.
Jeg tenkte at det var paa tide med en liten oppdatering foer vi legger ut noen lengre bloginnlegg. Saa dette er kort versjonen av det som har skjedd. Jeg regner med at dette blir slettet naar vi faar opp kattiogcc versjonen. Takker for all oppmuntring jeg har faatt. Jeg har det bra naa. :)
- Vi dro tilbake til Bangkok for aa fikse passet til Katti, plastikkbiten med bildet har falt ut.
- Spiste burger sammen med Ivar paa Bangkok oriental, og fant et potensielt bursdagssted i Chinatown.
- Moette Ingrid, venninnen til Katti, som vi skal reise med oss i to uker :D.
- Katti og Ingrid fant tekstilbutikker i Bangkok, og kjoepte en haug med stoff, men ikke noe svart linn. Det var sikkert min feil. Jeg sa at det fantes sikkert i Ko Samui. Bad mistake!
- Floey ned til Ko Samui.
- Fant en del skredder som virket bra.
- Fant ut at skredderen ikke var saa bra likevel etter andre tilpassing.
- Dro paa ladyboy show hvor jeg ble en del av showet. Beklager de bildene.
Forresten vaeret her er ganske trist. Det regner en del midt paa dagen saa det blir ikke saa mye bading, men det er fremdeles varmt nok til aa gaa i shorts saa vi klager ikke.
Pappa ringte Katti sin telefon i dag, og jeg kunne hoere paa stemmen til Katti hva det var. Mormor var doed. Det kom ikke som noen overaskelse. Foer jeg dro paa jordomreisen sa mamma, heldigvis, at jeg burde ringe mormor foer jeg dro. Jeg kunne nemlig ikke vaere sikker paa at hun var der naar jeg kom tilbake. Jeg er veldig glad for at jeg gjorde det, og for at mamma sa at jeg skulle ringe. Jeg er nemlig ikke noe flink til aa ringe familien min.
Mormor har slitt hele livet sitt. Da hun var liten bodde hun og soeskenflokken yterst i en fjordarm i Finmark, med en skolevei som jeg ikke oensker noen. Hun paastod at hun ikke hadde sameblod i seg, men “onkel” Henry sa noe annet. Uansett noe var det i det blodet som gjorde at hun aldri gav opp. Da kom krigen og mormor maatte flykte soerover.
Morten og jeg var ofte paa sommerferie hos mormor og morfar naar vi var mindre, veien fra vestlandet var lang, men det var alltid verdt det naar vi kom frem. Oeverst paa Tofte aasen hadde hun en fjellskrent hage med masser av blomster. Mormor hadde veldig groennetomler, mamma har arvet de, soestern min Goeril har de ogsaa, men jeg har de ikke. Det maa vaere noe kjoennsbasert. Dessuten var det jo en strand paa Tofte hvor spjaelinger slik som Morten og jeg fikk sjangse til bade uten faa frostskader.
Da jeg var 7(?) aar var Morten og jeg paa sommerferie hos mormor og morfar. Mormor hadde bestemt at skoene vi hadde var slitte saa vi dro til byen (Tofte), og hun kjoepte oss noen sko. Mens vi var der inne saa hun noen rosa toefler dusk paa og sa at de skulle Morten og jeg kjoepe naar hun var blitt surrete. Vi kjoepte aldri de toefflene. Vi er vel for glad i den sterke lille damen.