Katti & CC

Arrghh.. Hvorfor kan ikke reise i Asia vaere litt enklere enn det det er? I gaar tidlig ba vi mannen bak skranken paa “hotellet” om aa bestille billetter buss og flybilletter til Ko Samui og trodde alt skulle vaere i boks. Vi hadde faatt vite pris og alt, men neida. Klokken 1800 naar vi kom tilbake til skranken spurte han om vi hadde faatt bestilt? Haeae? Vi trodde jo at han skulle fikse det, og saa ble ting ordnet i siste liten og vi fikk en mindre optimal avgangstid enn det vi trengte.. Klokken 8 istedefor klokken 10.

Troette og gretne satt vi og ventet paa minibussen som ikke kom. Vi spurte hotellpersonalet om de kunne sjekke om hvor det ble av bussen, men vi var ikke helt sikkere paa om de faktisk gjorde det, fordi de bare gikk og subbet rundt. Etter aa ha spurt nok en gang subbet en kis bort til telefonen og ringte. Det viste seg at bussen hadde plukket opp feil folk, og glemt oss. Deretter fulgte en hektisk tur bak paa lasteplanet til en pickup for aa rekke fergen som gikk om et kvarter. Etter en del heftige svinger kom vi til kaien og fergen var i ferd med aa legge fra kai. Etter litt hojing og loeping rakk vi det akkurat og fikk lokalisert den udugelige minibusssjaafoeren.

Saa begynte en RASK tur til Krabi flyplass.. Denne fyren hadde det ekstremt travelt og han nektet aa hoere paa de naervoese svenskene som tagg ham om aa slakke av. “I think no one is in aa hurry here...” sa svensken. No response. Etter en time paa svingete veier og med ekstremt haarete forbikjoeringer, noen ogsaa i venstresvinger, var vi fremme. Katti var bare fornoeyd med aa komme seg vekk fra danskene bak henne som hadde kranglet hele veien om sexlivet sitt. Way to much information! Heldigvis er mye av dansk uforstaaelig.

Siden sjaafoeren var saa rask og vi i tillegg hadde faatt en tidligere avgang enn optimalt hadde vi ekstremt lang tid paa flyplassen. Men vi fikk ihvertfall surfet litt paa nettet, etter at CC hadde “hacket” den ekstremt vanskelige krypteringsnoekkelen; 1234567890. Av erfaring vet vi at dette er en ekstremt populaer noekkel her i Asia. ;)

Etter en liten time i turens foerste, og siste(?), propellfly landet vi paa Ko Samui. Thailands nest stoerste oey, og Phuket nummer 2. Vi leide for sikkerhets skyld oss en bungalow paa Chaweng, den mest overutviklede stranda paa Ko Samui. Ingrid, det er masser av skreddere her, og de snakker norsk!! :D

Saa det viktigste ... Vi har kjoept oss snorklemasker og vi synes vi ser ekstremt kule med de paa. Vi faar vel se om vi kan komme oss av gaarde paa en tur til Ko Tao. Det er nemlig ikke koraller paa denne oeya :( Det er koraller her :D

Vi skulle bli plukket opp klokken aatte, men siden det er thaitid saa kom ikke bilen foer i nitiden. Jaja, vi rakk ihvertfall frokost. Det viste seg at de to passasjersetene allerede var fulle, og vi maatte sitte paa lasteplanet, som etterhvert ble fylt opp med fire stykker til. Det begynte aa ane oss at det var en grunn til at denne turen var saapass billig.

Heldigvis var det ikke noen lang biltur, og snart kunne vi alle klatre ombord i en longtailbaat. Det ble en temmelig vaat og slitsom tur, for det var langt til Ko Ngai, som var foerste stopp, og det var en del boelger. Vel fremme hadde vi en del kommunikasjonsproblemer med baatfoereren vaar, for det viste seg at han snakket nesten ikke engelsk. Etter mye om og men viste det seg at vi bare skulle droppe av noen der, og vi som skulle snorkle skulle videre med baaten med det samme.

Det foerste snorklestedet var ok, men snorkleutstyret fyren hadde med var skikkelig daarlig, og baade masken og snorkelen fylte seg fort opp med vann. Det var masse fisk, men stort sett bare av en type.

Paa snorklested nummer to var det litt stoerre utvalg av fisk, men der ble boelgene plutselig veldig hoeye, og med snorkleutstyr som ikke funket ble det fort en ganske ubehagelig opplevelse. Katti bestemte seg for aa ikke snorkle mer den dagen, men saa viste det seg at det var siste snorklested, for neste stopp var en hule som man kunne svoemme inn i.

En italiener i gruppen vaar fikk utdelt en lommelykt av baatfoereren vaar, og det var meningen at vi skulle svoemme sammen, siden vi bare hadde den ene lykten, og det ikke fantes noen annen lyskilde. Uheldigvis var han en friskus i speedo, og tydeligvis ikke noen team player, for han svoemte langt foran oss andre, og av og til ble noen av oss liggende i komplett moerke uten aa vite hvilken vei man skulle svoemme. Etter mye roping fikk vi samlet oss saann noenlunde igjen.

Etter aa ha svoemt gjennom en moerk 80 meter lang tunnell kom vi inn til en skjult liten bukt med en sandstrand i midten av oeya. Skikkelig fint! Det sto et lite skilt der som forklarte at dette stedet hadde tidligere blitt brukt som skjulested for piratskatter. Arrrr! You scurvy landlubbers!

Etter hulesvoemmingen dro vi tilbake til Ko Ngai og ble der en times tid for aa bade. Det var veldig fint der, og ikke saa mye folk, men det var litt vel mye skarpe korallsteiner som gjorde det litt vanskelig aa bade der.

Til slutt var det enda en vaat baattur tilbake til Ko Lanta. Vi droppet lasteplanet til fordel for en rusletur langs stranda da vi oppdaget hvor kort vei det var tilbake til Family Resort. Vi hadde egentlig tenkt at dette skulle bli siste dag paa Ko Lanta, men etter en lang dag orket vi ikke aa tenke paa a staa opp tidlig for aa rekke baaten, saa vi bestemte oss for aa bli en ekstra natt.

I dag har vi bare slappet av og lest boeker og drukket sitronshakes ved stranda. Vi faar se hva vi gjoer i morgen.

Mens vi satt og ventet paa baaten til Ko Lanta moette vi to svensker som ogsaa hadde vaert paa baaten fra Langkawi. De sa at Ko Lanta kaltes Lilla Sverige fordi det er saa innmari mye svensker der. Uffda, tenkte vi, man reiser jo ikke til Thailand for aa treffe en haug med skandinaver. Men hvor ille kunne det egentlig vaere?

Da baaten omsider la til kai paa Ko Lanta var det foerste vi saa en bygning hvor det sto “Swedish Restaurant” med store bokstaver, og da flesteparten av medpassasjerene vaare begynte aa snakke svengelska til thaiene som proevde aa kapre gjester til hotellene sine innsaa vi at jo, det er nok ganske ille.

Hotellfolkene var mildt sagt ivrige, og etter litt frustrert diskusjon mens alle proevde aa faa oppmerksomhet valgte vi Family Resort fordi det var billig og saa ok ut paa bildene. Navnet paa tross saa er ikke Family Resort noe familiehotell, men et backpackersted med enkle men fine bungalows og en livlig bar ved stranda. Family-delen henspeiler vel mer paa atmosfaeren, for om kvelden sitter alle i baren og er one big happy family. Bartenderne bruker like mye tid paa begge sider av baren, og det er jevnlig en spliff paa rundgang. Neida mamma, vi roeyker ikke... Ved enden av baren satt det en gammel svenske den foerste kvelden og sang og lagde apelyder inn i en liten lydopptaker som han gikk og spilte av for oss andre etterpaa. Underlig skrue, men ikke noedvendigvis den sproeeste her. Vi tok noen drinker og noen Singha, men gikk og la oss relativt tidlig, for morgenen etterpaa skulle vi ut paa snorkletur.

Ko Lipe var saa digg at vi ble der et par dager lenger enn planlagt. Det ble mye sloeving i skyggen og bading i deilig vann.

Den foerste natten hadde vi en bungalow som laa oppe i en aasside. Utsikten var super, men for aa komme opp dit maatte man via en skranglevoren termittspist tretrapp som var mildt sagt utrygg, og i tillegg hadde badet vaart squatty potty, saa morgenen etter lette vi etter noe annet. Vi fant en bungalow naer stranden paa Lipe Resort som hadde et litt bedre bad, og vi ble der resten av oppholdet.

Restauranten paa Lipe Resort hadde en spicy groenn mangosalat som Katti ble saa hekta paa at hun maatte ha den hver eneste dag helt til vi dro derfra. Tom Yam'en var heller ikke ille. Etter solnedgang hver dag var det BBQ paa nesten alle strandrestaurantene, og barene la ut store matter med lave bord og puter rundt. Vi fant et sted som lagde brukbare mojitos og laa og hoerte paa Pink floyd in dub mens vi saa paa stjernene og hoerte boelgene slaa inn mot stranden.

Ko Lipe har tre strender. Vi bodde paa Pattaya Beach, og saa var det Sunrise og Sunset Beach. Begge var en rusletur unna, og vi gikk oss en tur til Sunrise beach. Paa veien saa vi skilter med “Tsunami evacuation route”. Ikke saa aalreit aa tenke paa, men fint at de har skiltet ihvertfall. Sunrise beach var ikke like fin som vaar strand, og det var litt mye soeppel, spesielt i naerheten av den eneste landsbyen paa oeya. Vi var glade vi hadde havnet der vi gjorde. Langs veien fra Pattaya til Sunrise ligger det mange barer og restauranter, og vi endte opp paa Pooh's bar, hvor vi brukte opp litt for mye penger :)

Siden Ko Lipe ikke har noen minibank, og vi begynte aa gaa tom for cash, bestemte vi oss for aa dra videre med baaten til Ko Lanta.

Krystallklart vann, kremhvit myk korallsand, supergod mat og skikkelig chilled out strandbarer :)

Aii aii.. Katti og CC har ikke oppdatert bloggen paa lenge. Har ikke skrevet mye paa lenge heller eller tatt mange bilder. Vi lover forbedring og slenger ut en hel haug med blogposter paa etterskudd, men en liten advarsel vi har vaert paa familiebesoek og har ikke gjort saa mange turistting i thailand.




Blogpostene som mangler er:

• Exit Kambodsja
• Pattaya
• Bangkok
• Kinesisk nyttaar i Singapore
• Kuala Lumpur
• Melaka

Vi dro ned til Melaka i dag paa en dagstur. Melaka er cirka 2,5 timer soer for Kuala Lumpur med buss. Det virker som Melaka er et sted du ikke trenger lang tid paa aa se, ihvertfall hvis du konsentrer deg om Chinatown som er paa unescos heritage liste, og de nederlandske bygningene. Det var det vi gjorde. Denne Chinatown'en, det begynner aa bli mange paa oss naa, har smaa butikker hvor de selger t-skjorter og typiske kinasaker, og templer og moskeer. I tillegg hadde de en del smaa kafeer. En av disse kafeene hadde et ekstremt stort utvalg av forskjellige kaffer. Kaffe med honning er faktisk ganske godt!

Kuala Lumpur hadde frem til 2004 verdens hoeyeste bygninger, Petronas Towers, da de ble slaatt av 101 i Taiwan. De er sikkert verdens hoeyste et eller annet fremdeles. Tvillingtaarn kanskje? Men de er i hvertfall veldig fine aa se paa, og de en bro mellom seg som man kan kjoepe en billett for aa gaa over. Det er vel ingen overraskelse naa at vi ikke rakk aa gjoere dette. De stengte klokken fire. Men vi fikk tatt mange fine bilder fra foten av taarnene. Katti oppdaget at de hadde en finfin shoppingmall like ved taarnene, og vi endte opp med aa vaere der saa lenge at vi fikk bilder av taarnene om kvelden ogsaa. Dagens loot: En haug med anime-DVD'er og en ny skjorte til CC som han hadde angret paa at han ikke kjoepte i Bangkok.

Grunnen til at vi ikke rakk aa kjoepe billett er grei nok. Billettsalget starter i aattetiden, og det blir utsolgt ganske raskt. Vi er som kjent syvsovere, og siden vi ikke visste at man maatte vaere tidlig ute ble det ikke noen skybridge walk paa oss. Da Ivar kom tilbake til KL forsikret han oss om at vi ikke hadde gaatt glipp av noe saerlig.

Vi har planlagt litt grovt hva vi skal gjoere fremover. Hva slags side av Malaysia skal vi kjoere oppover. Hva slags oyeer skal vi se. Hvor mange steder vi proeve aa rekke. Vi tror det blir noe saant:

• Dagstur med buss til Melaka
• Fly til Pulau Langkawi
• Baat til Ko Lipe i Thailand
• Baat til Ko Lanta
• Buss og baat til Ko Samui eller Ko Pha Nghan

Vi ville til Singapore for aa feire kinesisk nyttaar fordi det er en stor by og har et saapass stort kinesisk community at vi regnet med at feiringen skulle bli bra. Singapore er et dyrt sted, med omtrent norske priser paa hotellene, saa Katti og CC var veldig fornoeyd da vi kunne bruke noen av Katti sine Hilton poeng til aa bo gratis. “Dessverre” var Hilton fult saa vi maatte ta takke med et Conrad, som er skikkelig luksus. Paa toppen av det hee ble vi oppgradert til the executive floor siden Katti er Diamond VIP. Maa si det er litt artig aa gaa inn i lobby'en paa et saant fancy hotell i flippflopp og jeans og faa et av de fineste rommene de har. :)

Inne paa rommet fant vi en putemeny med 16 forskjellige alternativer (Det kunne jo tenkes at du ville ha en buckwheat-pute i stede for de to vanlige putene som var lagt frem), en 50” plasmaskjerm, frukt og skjokolade, og en bamse (som vi ikke tok med Vanni, beklager...). Det var badeand i badekaret. Frokost, afternoon tea og evening drinks var inkludert i prisen.

Saa kom dagen hvor man skulle feire nyttaar. Ekte Chinese New Year - Gong Xi Fa Cai! Vaar sjanse for aa rette opp Sydney, hvor vi ikke greide aa sikre oss gode plasser. Klokken 20 dro vi fra hotellet til china town. Kinesere og kinesisk nyttaar.. I tillegg ville vi teste det lokale natt streetfood markedet. Da vi kom frem var hele china town fult av folk men vi fikk satt oss ned ved et sted som serverte stekte nudler med noe attaat. De delene Katti og CC har greid aa identifisere var reker, og det var 2 ukjente biter igjen. Noe hvitt og noe sort. Aner ikke var det var. Det smakte ekkelt i hvertfall, og vi vil helst ikke vite hva det var.

Etter aa ha spist gikk vi og fant oss plasser der hvor feiringen og fyrverkeriene skulle vaere. Det ble tre timer med venting uten servering og nesten helt uten underholdning. Kjeeedelig! Men omsider begynte klokken aa krype mot midnatt. Det var tid for aa si farvel til year of the golden pig, og oenske year of the rat velkommen. Kinesisk fyrverkeri er skikkelig braakete, siden litt av poenget er aa skremme bort onde aander. CC proevde aa ta bilder, men maatte til slutt gi opp, for han trengte begge hendene til aa holde for oerene. Det var kult fyrverkeri, og massevis av konfetti floey rundt i lufta, men det varte ikke saa lenge som vi hadde haapet.

Saa hva gjoer man ellers i Singapore? Vel de har noen serverdigheter, Chinatown, Raffles hotell og et matmarked som skulle vaere bra. De driver ogsaa og bygger sin versjon av the London Eye, men det hadde ikke aapnet ennaa.

Raffles er et erverdig gammel hotell, og er en av de eldste bygningene som finnes i sentrum. Det er ogsaa kjent som stedet hvor man fant opp Singapore Sling. En rosa, soet drink med en ananasbit fint dandert i glasset. Ikke akkurat Katti og CC sin favoritt, men Singapore er kjent for denne drinken paa samme maatte som New York har sin Manhatten. Katti holdt seg til daiquiris i stedet, og de var supergode. Vi satte oss ved baren og snakket med bartenderen som hadde et fake engelsknavn, Georg eller noe slikt. Det ekte kinesiske navnet husker vi ikke. Men uansett han fortalte oss i hvertfall om hvor dyrt det var aa eie bil i Singapore. Foerst saa er prisene omtrent som i Norge, men saa maa du visst etter 10 aar betale en avgift paa 40.000 singapore dollar for aa faa lov til aa beholde bilen for nye 10 aar. Ikke rart at alle har nye biler.

Dagen etter Raffles var vi litt skruffy og kom oss ikke opp foer sent, og vi maatte teste matmarkedet siden det var siste dagen i Singapore. CC bestilte chillikrabbe mens Katti bestilte pepperkrabbe. Chillikrabben smakte tomatsuppe med tabasco og pepperkrabben smakte brun peppersaus. Sikkelig skuff!! For aa vaere litt modig og fordi det saa godt ut bestilte CC seg en is. Isen bestod av mange forskjellige smaker, og han tror det gule var durian smak. Don't eat yellow snow gjelder fremdeles! Men det artige begynte foerst da CC gravde litt lenger ned og vant maiskorn, boenner og sukat. Aesj!

Bjoern Christian hadde tipset oss om luksusbussen som gaar til Kuala Lumpur fra Singapore, og vi kan bare anbefale den videre. Det ble 5 timer i brede massasjestoler (kun 2 seter per rad), med egne filmvalg. Katti og CC valgte begge Spider-Man 3. Vi har ikke sett den foer for at vi visste den skulle vaere daarlig, men vi ble fremdeles overrasket over hvor daarlig den var. Vel fremme tok vi en taxi Ivars hotell i Kuala Lumpur. Nok et gratis opphold. Score!

Neste dag dro vi til Bangkok, for Ivar ville sjekke hvordan arbeidet med leiligheten der gikk. I tillegg hadde Paal, onkelen til Katti floeyet innom paa vei hjem fra Norge til Shanghai, saa vi kunne moete ham i samme slengen. Vi kjoerte til Bangkok, sjekket oss inn paa et hotell som het Bally's. Et fint hotell hvor rommene ikke var saa altfor dyre hvis man tenker paa norske priser.

Etter vi hadde moett Paal i resepsjonen dro alle 5 til leiligheten. Leiligheten ligger veldig sentralt til ved elven, like ved Hilton hotellet i Bangkok, har veldig bra utsikt og et par gjesterom som kan bli ettertraktet naar leiligheten en gang blir ferdig (ikke sant Marie og Per?) ;) Naar leiligheten blir ferdig ser ut til aa vaere et aapent spoersmaal, etter et aar saa er fremdels mye ugjort.

Den kvelden gikk vi paa resturant for aa spise thaimat fra landsbygda. Vi bestilte en hel haug med retter, thai spicey – ikke farangi style, og satte oss ned paa gulvet. Katti var ikke helt fornoeyd siden hun har litt vondt i kneet etter mye trasking. Uansett servitrisen, og CC bruker det ordet med vid betydning, var en fnisende transe. CC tror det var en pre-op siden adamseplet var veldig tydelig. Oh well. Uansett laerte Katti og CC noe den kvelden. Man skal visst dele oelen din med henne, og CC har nok faatt ennaa mer daarlig karma. Tidligere paa denne turen har CC sparket en stein paa en tiggende munk i Saigon (ikke med vilje), latt vaere aa kjoepe et budda bilde, som skulle gi fred, fra en nonne i Kambodsja. men han har tent en roykelsespinne paa toppen av en pyramide i Angkor for “good luck”, som han ikke hadde betalt for. Ehh.. ligger nok daarlig ann paa karma siden ja..

Dagen etter paa dro Paal videre, men Guia, som er gift med Ivar, og er Viktoria og Christoffers mamma (for de uinnvidde bloggleserne), kom paa besoek. Antall Andresen var konstant ;)

Den ene turisttingen vi gjorde i Bangkok var aa dra paa JJMall og market. Et ekstremt stort fake-/dyre-/elektronikk/moebel/matmarked nord i byen. Med over 8000 boder var det ikke snakk om aa se alt og for aa vaere aerlig saa trengte vi heller ingenting. Men det var artig aa se, og det var veldig forfriskende aa kunne gaa paa et saant marked uten aa bli mast paa. Det var omtrent ingen som ville ha oss inn aa se paa deres varer. :)

Siden vi skal til Bangkok flere ganger i loepet av turen tenkte vi at vi kunne se palasset osv en annen gang. Om noen har noen tips om hva man MAA gjore i bangkok saa er vi interessert i hoere om det.

Det var uunngaaelig. Med saa ekstremt mange shopping malls maatte bare Katti og CC gaa paa en shopping spree. The damage:

Katti

• 2 par sko
• 1 topp
• 4 boeker

CC

• 2 boeker
• 3 skjorter
• 1 syltynt slips (2 cm bredt)
• 2 t-skjorter

OK, vi boer kanskje si at huset til Ivar ikke ligger i Pattaya, men noe utenfor, og at Pattaya har blitt “snillere” i de siste aarene. Det er til og med snakk om at kongen skal flytte ditt naar han pensjonerer seg. Hadde det ikke vaert for en litt kontroversiell kronprins saa hadde han sikkert gjort det for lenge siden. Men det er ikke det samme som aa si at det ikke finnes go go-, homsebarer og andre nattelivsaktiveter fremdeles. Vi gjorde en downtown nattesafari trygt inne i Ivars bil.

Men som sagt huset ligger ikke i Pattaya, men i View Talay som er en gated community hvor vaktene gjoer honnoer naar du passerer bommen. Huset er bygget i thaistil med spir paa takhjoernene, har mange soverom og det er et fint avkjoelende svoemmebasseng i hagen.

Vi dro paa en fiskeresturant for aa spise den kvelden. Fisken, rekene og hummeren var saa ferske som de kunne bli – levende i store vanntanker. Et sikkelig gullkorn av et sted, og ifoelge Ivar ikke fullt av turister, vanligvis. Selvsagt var det nordmenn naar Katti og CC var der. ;P

Neste dag tok Ivar og Viktoria oss med paa sightseeing i naeromraadet. Vi passerte noen vingaarder (importerte franskmenn som hadde startet noe), og et stort budda-bilde paa en fjellside. Budda bildet hadde vaert kongens 70 aar gave fra kronprinsen. Vel, hva gir du en mann som har alt? Paa kvelden dro vi paa en all you can eat resturant og spiste en god hotpot. Namme!

Vi fant aldri den gode barmannen som kunne lage gode drinker til oss. Det vi derimot fant var en australier som drev baren ved siden av. En sikkelig merkelig skrue. Han fortalte hvordan han hadde begynt sitt arbeidsliv med aa programmere gamle, skikkelig gamle, IBM-maskiner, men hadde blitt lei saa han hadde begynt med "import og eksport" fra Asia til Australia. Vi spurte ikke hva slags varer det var snakk om, men ble litt lettet da han sa t-skjorter. Uansett, han hadde blitt lei det ogsaa, saa naa hadde han kjoept seg en bar for $100.000. Noe som inkluderte arbeiderne(?) som hadde bygd baren. Uansett han hadde nesten doblet loennen deres fra $40 i maaneden til $70. Arbeidskraft er billig i Kambodsja, men dessverre er det litt vanskelig aa laere de opp til aa skjoenne konsepter som service, eller ikke kaste soeppel i vannet eller i en groeft like ved.

Barmannen fortalte oss ogsaa at Serendipity Beach var “truet”. Innen 3 maaneder skulle nesten alle beach bungalow backpacker stedene raseres og det skulle bygges resort hoteller der istedefor. Lurer paa om det skjer i loepet av 3 maaneder eller om det er snakk om kambodsjatid. En eller annen gang naar det passer. Etter en stund unnskyldet barmannen seg og gikk bort for aa ta seg en “roeyk”. Noe som fikk oss til aa lure litt paa om det virkelig var “five spice” som var det spesielle krydderet i grillretten vi hadde.

Apropos grillretten. Vi tror det var potetsalaten som var blitt daarlig, men den oedela resten av oppholdet i Sihanoukville. Vi ble sikkelig daarlige og gikk glipp av Bamboo Island, en oey likeved uten tiggere og strandselgere, og Snakehouse, et sted hvor man har slanger i glassmontere i veggene og i bordet. Pokker ogsaa. CC hadde gledet seg til aa se det.

Mens vi laa der og proevde aa bli bra igjen ringte svigers. Ivar, pappa'n til Katti, spurte naar vi hadde tenkt aa besoeke de. Ting maa kordineres med folk som jobber. Vi sa at vi kunne komme med en gang og begynte aa se etter maater vi kunne komme oss til Pattaya paa. Det fantes to alternativer 11 timer direkte buss, eller buss til Phnom Phen og fly til Bangkok hvor Ivar og Viktoria, soester'n til Katti, kunne moete oss med bil og kjoere oss til Pattaya. Med tanke paa hvordan vi foelte oss saa valgte vi det siste alternativet.

I Phnom Penh var vi innom Foregin Correspondents Club; et ganske fancy sted som lonely planet foreslo. Vel verdt turen.