Katti & CC

Det ordnet seg jo med hotellet og rundturen. Vi hade tenkt aa sjekke ut og dra til Guanabo paa morgenen den 5., og da sto det plutelig en fyr der fra reiseselskapet som fikset hotellet og skulle ha oss med paa tur. Tydeligvis hadde noen hos Kilroy tatt noen telefoner etter at vi mailet dem. Det var to andre par med turister som skulle paa sightseeing med oss. Dansker og nordmenn saa klart. Man slipper jo aldri helt unna. Det hjalp litt at fyren i det "norske" paret egentlig var chilener, og kunne gi massevis av tips om Santiago de Chile og steder vi kunne besoeke utenfor byen.

Etter sightseeingen fant vi oss en taxi til Guanabo, som er en strandby 25 minutter unna Havana. Det er grunnen til at det har vaert saa stille fra oss i det siste. Ingen nettilgang i det hele tatt. Guanabo er et sted som er populaert blant cubanere, og det var ikke saa mange turister der. Jeg tror vi telte 10-15 stykker i loepet av de tre dagene vi var der. Stranden hadde fin sand, men det var endel tang som hadde blitt skylt paa land. I motsetning til de strendene der det er resort-hoteller saa blir ikke disse raket og ryddet hver dag. Vannet var supervarmt og deilig. Katti tok ingen sjanser og kjoerte faktor 45 for aa unngaa at sjokket ble for stort for den skummetmelkhvite huden hennes. Suksess! Kun en svak overgang fra blaahvit til lyyyyyyyyse-lysebrun ble oppnaadd.

Naa er vi tilbake i Havana, og Katti har funnet en skikkelig hestekur for magen paa det lokale apoteket. Visstnok skal det fikse ting i en fei, og effkten saa langt er lovende. Kan det kurere E-coli og difteri (sier pakningsvedlegget) saa duger det sikkert paa dette ogsaa.

I morgen tidelig skal vi ta bussen til Trinidad. Guideboken sier at det er en fin by med koloniarkitektur og sjoeroeverhistorie. Mye av dagen i dag gikk med til aa skaffe billetter hos Viazul. Det var litt av en Sovjet-opplevelse. Skranke etter skranke.

Foerst stilte vi oss i koe ved billettkjoepsskranken. Naar det ble vaar tur strenet plutselig damen ut av lokalet og kom ikke tilbake paa leeeeenge. Da hun omsider kom tilbake og vi fikk forklart at vi ville kjoepe to billetter tur-retur til Trinidad, himlet hun bare med oeynene. Vi maatte jo selvfoelgelig til informasjonsskranken foerst, for aa reservere plasser foer vi fikk kjoepe noe som helst (WTF?!)

Da vi kom til informasjonsskranken var fyren som satt der selvfoelgelig borte. Mer venting. Da han kom tilbake fikk vi reservert plasser, og ble sendt tilbake til billettkjoepsskranken. Der fikk vi tilslutt utlevert billetter etter mye surmulig, skribling og kraftfull stempling fra den motvillige damen bak skranken. Saa maatte vi tilbake til informasjonsskranken igjen, sa hun. Etter enda mer listeskriving kunne vi omsider gaa ut av Viazul-kontoret med billetter i haanda. Hvor vanskelig skal det egentlig vaere aa faa kjoept to bussbilletter?! Helt sproett... Vi kommer nok til aa beregne en del ekstra tid for byraakrati og kroell i morgen ogsaa for aa vaere paa den sikre siden.