Katti & CC

Tidlig om morgenen tok vi toget fra Cusco til Aguas Calientes. Hele den foerste timen gikk med til a kjoere sikksakk for aa komme opp i fjellsiden. Kjedelig :P. Lonely Planet beskriver Aguas Calientes som "the ugliest, most overpriced city in Peru". Vi kan ikke annet enn aa si oss hjertens enige. Hele byen bestaar av suvenirsjapper, hoteller og restauranter, og alle proever aa faa deg til aa kjoepe. Det hjalp sikkert ikke at det er lavsesong akkurat naa. Hotellet var litt smaakjipt, med en hane utenfor som uheldigvis for oss var veldig opptatt av aa markere territorium. Ikke saa goey naar man maa staa opp tidlig. Vi hadde hele dagen paa aa utforske byen, men det var liksom ikke noe saerlig aa se, og saa begynte det aa regne. Masse. Vi endte opp med aa se pirat-DVDer og spise popcorn paa en lokal bar frem til vi skulle spise middag.

Restauranten var i grunnen ganske koselig. CC bestemte seg for aa vaere modig og teste den lokale spesialiteten - stekt marsvin! Det var i grunnen ganske godt, men litt mye smaa bein og litt lite kjoett. Ikke noe problem aa se hvilket dyr det var, for hele marsvinet laa pa tallerkenen, inkludert hodet med tenner og det hele. Det var litt uvant aa se ansiktet til det du spiste, men det gikk greit. Katti var ikke like modig, og valgte oerret, men dristet seg til en smakebit fra CCs tallerken.

Machu Picchu

Klokken seks morgenen etter tok vi buss opp til Machu Picchu sammen med guiden vaar. Der fikk vi omvisning i noen timer, og etterpaa kunne man rusle rundt paa egen haand. Vi hadde tenkt aa bruke resten av tiden paa a gaa opp til The Sun Gate, hvor man visstnok faar en veldig fin utsikt til Machu Picchu, men CC foelte seg plutselig daarlig, saa vi dro tilbake til Aguas Calientes i stedet. CC insisterer paa at det er soevnmangel, og ikke marsvinet som tok knekken paa ham ;) Sent paa ettermiddagen bar det tilbake mot Cusco med tog igjen. Vi var ganske troette og moerbankede da vi omsider kom tilbake til hotellet.

Sacred Valley

Dagen etter dro vi paa busstur i The Sacred Valley. Den er hellig fordi det dyrkes mais der som brukes til det lokale maisoelet, som har en viss religioes betydning. Vi fikk anledning til aa smake underveis, men det falt ikke helt i smak. Det gjaeres bare over natta, saa det er temmelig ferske saker. Selv ikke naar det var tilsatt jordbaer var det noe man kunne tenke seg aa proeve igjen. Utenfor inkabaren testet vi det lokale drikkespillet - frog. Det gikk ut paa aa kaste "gullmynter" for aa proeve aa treffe i munnen paa en messingfrosk oppaa et bord. Man kunne ogsaa faa poeng om mynten falt ned i et av de andre hullene paa bordet. CC var den eneste i gruppen vaar som greide a treffe i froskemunnen. Score! Ved siden av baren hadde de et rom fullt av marsvin som ventet paa aa bli middag. Dakkarliten! Vi saa to nye inkaruiner paa turen, men ikke noe som kunne maale seg med Machu Picchu.

Samme kveld fikk vi informasjon om turen til jungelen/regnskogen, og vi fikk tre nye personer i gruppen vaar, hvorav en var norsk, slik at norrbaggarna ble i flertall.

Jungelen

Nok en tidlig morgen. Vi tok fly fra Cusco til Puerto Maldonado, som ligger i jungelen. Det er vissnok ganske haaploest aa komme seg dit paa noen annen maate. Paa flyplassen ble vi moett av guidene vaare - Juan Carlos og Elvis. Elvis var en morsom fyr med en snaal latter, mens Juan Carlos var litt mer alvorlig. Vi pakket om paa kontoret til GAP, og ble kjoert en times tid inn i jungelen hvor vi byttet til elvebaat. Under bussturen hoerte vi paa to sanger som gikk i konstant loop paa mobiltelefonen til Elvis: Lambada og en Coldplay-sang vi ikke husker navnet paa.

Baatturen tok ca. 2,5 time, og vi saa roede howler monkeys paa veien. Disse hoerte vi mye til hver eneste dag. Broelene deres hoeres pa flere kilometers avstand, som er ganske imponerende, for de er smaa dyr - bare 50-60 cm lange.

Vel fremme ble vi tildelt bungalower. Vi var doedsimponerte, for vi var forberedt paa aa ha det ganske primitivt (nesten telt), men rommene var store og fine, og hver bungalow hadde solcellepanel saann at vi kunne faa varmt vann i dusjen. Paa verandaen var det hengekoeye. Digg! :) Vi saa en diger gnager fra verandaen (3 ganger stoerre enn et marsvin), og trodde det var den kjempegnageren vi ble fortalt om under lysbildefremvisningen foer middag, men det var en mindre variant. Etter middag bar det ut i jungelen rundt lodge'en med lommelykter for aa se paa insekter, slanger og frosk. Utrolig nok var ikke Katti den som var mest redd for insekter. Hurra! Alltid greit aa ha noen som er mer redd enn seg selv.

Paa dag to i jungelen var det vekking klokken 05:30. Etter frokost og en kjapp baattur bar det til fots inn i jungelen. Det var temmelig gjoermete, og en del steder forsvant stien under store dammer. Heldigvis hadde de utstyrt oss med hoeye gummistoevler. Hele veien svermet det mygg rundt oss, og vi maatte smoere oss inn med 40% DEET flere ganger underveis, for vi svettet det bort ganske fort. Vi fikk se en del interessante insekter og planter paa veien. Paa enden av stien var det en innsjoe, og vi fortsatte i kano saann at vi kunne se dyrelivet langs vannkanten. Her var det litt flere fugler aa se, og vi saa ogsaa flaggermus og store fine sommerfugler. Vi fikk ogsaa enorme traer, og laerte hvordan man kunne bruke dem til aa bli reddet hvis man gikk seg bort i jungelen.

Tidlig paa kvelden samme dag fikk vi se kjempegnagerne blant traerne utenfor lodge'en. Digre! Synd at kameraet laa i bungalowen akkurat da. Etterpaa tok vi en runde Monopol paa spansk, for ingen orket aa dra paa ettermiddagsturen, siden det i grunnen var mer av det samme og alle var slitne, og vi saa i grunnen mange kule dyr rett utenfor bungalowene vaare ogsaa. Det var litt vrient aa finne ut av hva det sto paa sjansekortene av og til :)

Paa kvelden var det baattur for aa proeve aa finne kaimaner. Vi fikk sett et par stykker ved elvebredden. Det fineste var da de slo av baatmotoren og lommelyktene og vi bare satt og drev paa vannet. Jungelen saa ut som om den glitret, for det var ildfluer overalt. Fint!

I gaar morges var det tilbake i elvebaaten og inn til Puerto Maldonado for aa fly tilbake til Lima. Flyet var over en time forsinket, og vi kunne ikke hoere at det ble gitt noen informasjon verken paa spansk eller engelsk. Kjedelig, men saant maa man vel regne med her nede. I gaar var vi ute og spiste for siste gang med gruppen vaar. Det var litt trist, for de fleste var i grunnen innmari aalreite, men det er litt digg aa vaere alene igjen ogsaa.

I kveld skal vi fly til Santiago de Chile. Vi har ikke lagt noen planer for oppholdet der, men vi lurer paa om vi skal ta oss noen vinsmaketurer og saant. Vi faar se.