Vi fant aldri den gode barmannen som kunne lage gode drinker til oss. Det vi derimot fant var en australier som drev baren ved siden av. En sikkelig merkelig skrue. Han fortalte hvordan han hadde begynt sitt arbeidsliv med aa programmere gamle, skikkelig gamle, IBM-maskiner, men hadde blitt lei saa han hadde begynt med "import og eksport" fra Asia til Australia. Vi spurte ikke hva slags varer det var snakk om, men ble litt lettet da han sa t-skjorter. Uansett, han hadde blitt lei det ogsaa, saa naa hadde han kjoept seg en bar for $100.000. Noe som inkluderte arbeiderne(?) som hadde bygd baren. Uansett han hadde nesten doblet loennen deres fra $40 i maaneden til $70. Arbeidskraft er billig i Kambodsja, men dessverre er det litt vanskelig aa laere de opp til aa skjoenne konsepter som service, eller ikke kaste soeppel i vannet eller i en groeft like ved.
Barmannen fortalte oss ogsaa at Serendipity Beach var “truet”. Innen 3 maaneder skulle nesten alle beach bungalow backpacker stedene raseres og det skulle bygges resort hoteller der istedefor. Lurer paa om det skjer i loepet av 3 maaneder eller om det er snakk om kambodsjatid. En eller annen gang naar det passer. Etter en stund unnskyldet barmannen seg og gikk bort for aa ta seg en “roeyk”. Noe som fikk oss til aa lure litt paa om det virkelig var “five spice” som var det spesielle krydderet i grillretten vi hadde.
Apropos grillretten. Vi tror det var potetsalaten som var blitt daarlig, men den oedela resten av oppholdet i Sihanoukville. Vi ble sikkelig daarlige og gikk glipp av Bamboo Island, en oey likeved uten tiggere og strandselgere, og Snakehouse, et sted hvor man har slanger i glassmontere i veggene og i bordet. Pokker ogsaa. CC hadde gledet seg til aa se det.
Mens vi laa der og proevde aa bli bra igjen ringte svigers. Ivar, pappa'n til Katti, spurte naar vi hadde tenkt aa besoeke de. Ting maa kordineres med folk som jobber. Vi sa at vi kunne komme med en gang og begynte aa se etter maater vi kunne komme oss til Pattaya paa. Det fantes to alternativer 11 timer direkte buss, eller buss til Phnom Phen og fly til Bangkok hvor Ivar og Viktoria, soester'n til Katti, kunne moete oss med bil og kjoere oss til Pattaya. Med tanke paa hvordan vi foelte oss saa valgte vi det siste alternativet.
I Phnom Penh var vi innom Foregin Correspondents Club; et ganske fancy sted som lonely planet foreslo. Vel verdt turen.
